Partnarskapsmøte 2025
Stort engasjement på partnarskapsmøtet
Partnarane var einige om å bygge vidare på det gode samarbeidet i helsefellesskapet. Mellom anna blir det stadig viktigare å involvere kvarandre i planlegging av tenestene.
Det var rekordmange deltakarar på årets partnarskapsmøte, som var det tredje i vårt helsefellesskap.
Partnarskapsmøtet er det øvste nivået i helsefellesskapet og blir arrangert kvart år, og skal mellom anna peike ut overordna retning for samarbeidet og tenesteutviklinga i helsefellesskapet. I partnarskapsmøtet vert samarbeidet forankra politisk og på administrativt.
I år blei møtet arrangert på Oseana kunst- og kultursenter på Osøyro, og vertskapet var kommunane Askøy, Austevoll, Bjørnafjorden, Samnanger og Øygarden.
Styrke kultur og tillit
Ein viktig debatt på møtet var korleis helsefellesskapet kan bidra til å løyse utfordringane som kommunar og sjukehus står ovanfor i åra framover.
- I stort fungerer samhandlinga bra, men det er utfordringar og dei handlar om forventningar, kapasitet og effektivitet. Vi treng mellom anna betre kunnskapsoverføring mellom kommunar og spesialisthelseteneste, sa Torgeir Næss (Ap), ordførar i Kvam herad.
Fleire meinte det var naudsynt å styrke kulturen og tilliten mellom partnarane for å utnytte moglegheitene i helsefellesskapet.
- Tillit og forståing for kvarandre er veldig viktig. Kutt i eit nivå, påverkar det andre veldig tydeleg. Helsefellesskapet og partnarskapsmøtet er vår felles arena for å drøfte slike problemstillingar, sa Tom Georg Indrevik (H), ordførar i Øygarden kommune.
– Må bruke det vi har
Samhandlingsreforma frå 2012 og avtalen om å etablere 19 nasjonale helsefellesskap i 2019 har prega helsesektoren det siste tiåret.
Tone W. Trøen (H), leiar i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, hadde innlegg om helsefellesskapa på møtet. Ho håper at tida for store reformer og strukturendringar er forbi.
– Debattar om struktur skapar mykje engasjement, men vi må heller bruke det vi har og få gevinst gjennom dei gode helsefellesskapa som er etablert, sa ho.
Trøen la vekt på eit sterkt lokaldemokrati, slik at vegval blir tatt nært der folk bur.
– Vi må hegne om lokaldemokratiet og demokratiet i det heile, som er under press frå alle baugar og kantar, sa Mari Trommald i sitt innlegg. Ho er avdelingsdirektør helse og velferd i KS.
Begge to oppfordra helsefellesskapet til å prøve å påverke dei nasjonale myndigheitene, slik at strukturen blir mest mogleg effektiv.
– Kva med eit forventningsbrev frå helsefellesskapet til Helsedirektoratet kvart år om kva som er viktig for dykk? foreslo Trommald.
Saman om prioriteringar og forventningar
Representantane på møtet var opptatt av at partnarane må vere berekraftige rundt rekruttering og bemanning. Utdanningsinstitusjonane er viktige samarbeidspartnarar når det kjem til rekruttering, bemanning og kompetanseløft, og helsefellesskapet har nyleg etablert ein årleg møteplass for strategisk samarbeidsutval og utdanningsinstitusjonane.
– Vi er eit helsefellesskap og vi har eit felles ansvar. Faren er at vi byrjar å konkurrere med kvarandre om personell med lønn og andre ting, sa Kjerstin Fyllingen, administrerande direktør ved Haraldsplass Diakonale Sykehus.
– Det kviler eit stort ansvar på oss politikarar. Kommunane står overfor økonomiske utfordringar og må gjere tøffe prioriteringar. Faren er at vi ikkje klarer å løfte blikket, sa Marte Joan Monstad (Frp), byråd for eldre, helse og omsorg i Bergen kommune.
Det vart også snakka mykje om avstanden mellom kva helsetenestene kan tilby, og kva forventningar innbyggjarane kan ha.
– Forventningane overgår moglegheitene. Vi må saman skape ei forståing i samfunnet om kva som er mogleg og godt nok, og kva helsetenestenestene kan levere, sa Tom Georg Indrevik frå Øygarden kommune.
Gløymde sjukehusa i omstillingsprosess
Politisk og administrativ leiing i kommunane og sjukehusa vart i møtet invitert med på ein dialog om vegen vidare i helsefellesskapet.
Fleire meinte at samarbeidet gjekk i riktig retning, og at det vert viktig å byggje vidare på den gode utviklinga.
– Eg opplev at partnarane i helsefellesskapet er einige om oppdraget, og at vi er på veg frå ord til handling, sa Geir Lien, styreleiar i Voss DPS.
Det var Birger Norderud Lærum, direktør på Voss sjukehus, samd i.
– Å omsetje i praksis er det neste skrittet. Vi må mobilisere dei som har skoa på, og må løfte opp dei prosjekta som fungerer, sa han.
For å klare det blir det viktig å styrke kunnskapen om kvarandre.
Christian Fotland, kommunedirektør i Alver kommune, kunne fortelje at kommunen fekk seg ein vekkar då dei kommunale tenestene deira var i ein stor omstillingsprosess.
– Vi hadde mange møter internt i kommunen undervegs, men gløymde heilt spesialisthelsetenesta. Vi hadde til slutt eitt møte, og det var det Haraldsplass som tok initiativ til, fortalde Fotland.
Nye moglegheiter gjennom ny avtale
Som svar på eit nytt lovkrav, utarbeider helsefellesskapet i desse dagar ein ny samarbeidsavtale om felles utvikling og planlegging av tenestene. Avtalen skal støtte opp om målet til helsefellesskapet om å skapa meir samanhengande og berekraftige helse- og omsorgstenester.
– Vi må ikkje sjå på lovkravet som ei regulering, men som eit moglegheitsrom. Det handlar om kultur og haldning frå både leiarar og organisasjonane, sa Jørn-Henning Theis, styreleiar i Haraldsplass Diakonale Sykehus AS.
Det var Randi-Luise Møgster, direktør ved Divisjon psykisk helsevern i Helse Bergen, einig i.
– Lovkravet gir oss ei styrke og ei ramme for forventningar, men partnarane må leggje noko i det. Vi må tørre å tenke annleis om korleis vi byggjer tenestene våre, og lage gode tilbod i mellomromma saman, til pasientens beste. Då må vi byggje ned siloar, og byggje eit fellesskap, sa Møgster.
Det neste partnarskapsmøtet vert arrangert 12. februar 2026.